Gi meg en myk mann, gi meg en seigmann
med utstrakte armer og bøylige bein,
klar til å nytes, urørt og rein.
Gi meg en rød, grønn eller blå,
duftende deilig med sukker på.
Gi meg en føyelig, smidig og bøyelig,
en jeg kan ta i, hale i og dra i.
En jeg kan kikke på, en jeg kan slikke på,
slikke og nyte i langsomme drag,
legge vekk og ta igjen neste dag.
Og når jeg omsider har slukt hele mannen,
da henter jeg posen og tar opp en annen.
fredag 26. oktober 2007
Seigmann
Lagt inn av Trude kl. 21:59
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)



3 kommentarer:
Seigmenn er virkelig godis. Jeg "tenner" på den gamle gode originalen. Helst rød. Skikkelig klisjé...
Har smakt på damene, men de var for søte.
Skrikerungene var helt ok, men litt sure noen av de.
Nei, gi meg en rød mann...
Seigmenn er digg.. Syns de skrikerungene er gode sjøl jeg, men orginale er best.
Er mest glad i de gule jeg.. og røde.... og grønne... Nei, jeg klarer ikke å bestemme meg...
Bare for ordens skyld. Dette diktet fant jeg i en gammel mail fra 2004, også gjorde jeg den om litt.. Er ikke så veldig god til å dikte, men moro å prøve innimellom...
Lise får ta seg av den biten....
Stemmer helt klart på den orginale seigmannen her. Og helst den røde, ja ;). Damene og skrikerungene er overflødige for min del.
Legg inn en kommentar